Når man vandrer i utstillingen på Svalbard Museum kan man ikke la være å legge merke til et høyt russisk-ortodokst kors. På 1700- og 1800-tallet stod det mange slike kors på Svalbards kyster. De fungerte enten som tilbedelseskors, beskyttelseskors, minnekors, votivkors eller navigasjonsmerker. Ofte hadde de flere av disse funksjoner samtidig. Et russisk- ortodokst kors har vanligvis tre tverrbjelker. Den øvre tverrbjelken symboliserer navnebrettet som hang over Jesus sitt hode mens han var korsfestet. Den store tverrbjelken i midten symboliserer bjelken som Jesus ble spikret fast på. Den tredje og skråstilte tverrbjelken nederst står for fotbrettet til Jesus og symboliserer dessuten de to synderne som ble korsfestet på hver side av Jesus. Den ene angret og bekjente sine synder. Han ble velsignet av Jesus og frelst. Den andre gjorde ikke det og var fortapt. Den ene siden peker oppover til Himmelen mens den andre peker nedover til Helvetet.

Korset i utstillingen kommer fra kysten på Breibogens vestside og Store Russebustraumen der. Korsets religiøse standardformuleringer er skåret ut i de tre tverrbjelkene. Den øverste tverrbjelken har teksten «Herlighetens konge». Den nest øverste tverrbjelken har teksten «Jesus Kristus, Guds Sønn». På det skråstilte fotbrettet står skrevet «NIKA» (som på gresk betyr ‘Seier’). Under denne inskripsjonen står det et dødningehode sammen med bokstavene «G.A.» på selve korsstolpen. Det er den russisk-ortodokse standardkoden som betyr ‘Adams hode’. Den standardiserte teksten slutter der. Nedenfor den begynner korsets verdslige del med plass for ekspedisjonstekster. Under det obligatoriske Adamshode står i dette tilfelle en forklarende tekst på 7 linjer. En slik tekst gir informasjon om ekspedisjonen som satt opp korset. Denne ekspedisjonsteksten er meget vinderodert. Det er ofte slik. Det kommer av at ekspedisjonsteksten skulle skrives med ydmykhet, det vil si at det ikke var lov å skjære den like dypt ut som tekstene på korsets religiøse del. Tryggve Rubin fra den svensk-russiske gradmålingsekspedisjonen besøkte stedet i 1901 og dokumenterte korset. Hans håndskrevne notater av 1902 oppbevares i Det svenske vitenskapsakademiets Centrum för vetenskapshistoria i Stockholm. Men heller ikke han klarte å tyde denne teksten. Vi klarte imidlertid å dechiffrere tekstbiten med «Året <1>752» i den første tekstlinjen. Det var altså dette året korset ble satt opp. De 6 linjene med tekst under denne første tekstlinjen er blitt helt uleselige.

Men dette korset har en ekspedisjonstekst til! Denne tekst nr.2 er skjært inn på korsstolpens bakside, naturligvis av respekt for den andre eldre ekspedisjonsteksten på forsiden av korset. Denne teksten består av 11 tekstlinjer. Tryggve Rubin klarte kun å tyde noen enkeltbokstaver og disse tok han med i ovennevnte notat. Etter egne undersøkelser klarte vi å tyde noen viktige enkeltord. Blant annet var det ordene «Kuznetsovs skipper» og tallordet «elleve». Kuznetsov var skipsreder som utredet den siste dokumenterte russiske fangstekspedisjonen i 1851-1852. Vi vet at 11 personer i dette partiet døde av skjørbuk. De ble gravlagt i nærheten av dette korset. Teksten ble risset inn på korsets bakside av de 6 overlevende for å hedre deres omkomne kameraters minne. Samme sted fant vi dessuten diverse trestykker som var rester etter mindre gravkors som ble satt opp ved hver av gravene til de omkomne. På disse klarte vi å tyde navnene til skipper Vasilij Kalinin og fangstmann Nikolaj Vasiljev. I denne fangstekspedisjonen deltok også en nenets. Han overlevde naturligvis. Det var ikke uvanlig at også urfolk og etniske minoriteter deltok i slike fangstekspedisjoner. Det skjedde også med norske fangstekspedisjoner hvor flere ganger samer og kvener deltok.

Dette korset ble på et eller annet tidspunkt etter 1900 sagd ned og tatt med hjem som suvenir. Det ble heldigvis tatt vare på av NSIU, senere NP. NP donerte korset til Svalbard Museum, hvor det nå er en del av museets permanente utstilling. Den avsagde korsstolpen i steinrøysen fant vi tilbake på kysten av Breibogen. Den står igjen på stedet og vitner stadig om ugjerningen… Men meningen var nok å ta vare på korset og det kan vi være meget glade for den dag idag!

Av Anastasia Gorter