Før Svalbard Museum åpnet i Forskningsparken i april 2006, var museet lokalisert i det gamle grisefjøset på den andre siden av dalen.
På utsiden var det utstilt diverse gjenstander fra gruvene, fangsthistorien og sjøfart. Blant disse gjenstandene var det en slede bygd av lette metallspiler og ski, og med sider av en slags tekstilnetting. Forklaringen på hva dette var, fantes inne i utstillinga:
4 unge spanjoler hadde funnet ut at de ville til Nordpolen. Og dit skulle de ta seg på en måte som de selv anså som den mest økonomiske og effektive: på motorsykkel fra Svalbard.
De hadde planlagt og trent i 2 år. Budsjettet var på 1 mill kr, de hadde fått sponset en del utstyr, blant annet motorsyklene og klær. Ideen om ekspedisjonen fikk de under en skitur i Andesfjellene, og treningen foregikk på en innsjø i Pyreneene, som de mente kunne sammenlignes med forholdene de ville møte på polisen nordover. Sledene skulle lastes med proviant og drivstoff, ca 500 kg på hver.
På forhånd hadde de kontaktet Sysselmannen, som prøvde å få de til å oppgi ekspedisjonen. Men den 26. februar 1982 sto de på flyplassen i Longyearbyen. Utstyret var forsinket og kom ikke før 1. mars. Da var både ekspedisjonsdeltakerne, presse og lokalbefolkning på plass for å se på prøvekjøringen av doningene. Sledene ble lastet med 150 kg for anledningen, og forsøket var i gang. På den snødekte asfalten utenfor flyhangaren startet de syklene og ga gass. Ingenting skjedde. De kom ikke av flekken, og måtte ha dyttehjelp for å komme i gang. Da de endelig fikk feste og kjørte ned mot campingplassen, slang sleden i alle retninger og veltet på flatmark.
De hadde planlagt å kjøre isen langs vestkysten av Spitsbergen fra Longyearbyen. Problemet var bare at det var stort sett isfritt på denne strekningen. De bestemte seg derfor for å kjøre over land til østkysten, og derfra utover havet mot nord. Dette var selvfølgelig ikke gjennomførbart, og de ble etter hvert fri for penger, så ekspedisjonen ble dermed motvillig oppgitt og de returnerte til Spania den 12. mars.
Svalbard Museum har to av sledene i samlingen.
av Herdis Lien, konservator/formidlingsleder