Glimt fra Svalbard museums samling

I utstillingen på Svalbard Museum finner du denne hjemmesnekrede gitaren. Den er omsorgsfullt bygget av elementer man hadde «for hånden». En gammel blikkboks fungerer som resonanskasse, for øvrig er rekved, pappspiker og gamle metallstrenger viktige ingredienser. Et gammelt fiskesnøre er brukt som gitarreim. Gitaren vekker umiddelbart nysgjerrighet og beundring og viser med all tydelighet at instrumentmakeren har hatt et sterkt behov for å uttrykke sine følelser og lengsler gjennom musikk.
Gitaren vi ser på bildet bærer som mange andre gjenstander på Svalbard Museum, på en dramatisk historie. Gitaren ble funnet i 1965 i Vårsolbukta i Bellsund, nærmere bestemt på Camp Bell. Gjennom ulike typer informasjon fra finneren, arkiver og litteratur kan vi knytte gitaren til to fangstkamerater som sommeren 1947 reiste til Bellsund for å drive overvintringsfangst. Camp Bell var deres hovedstasjon og i Fridtjofhamna rett nord for Akseløya bygde de seg en bistasjon. I februar 1948 ble den ene funnet død inne i hytta i Fridtjofhamna. Hans fangstkamerat ble noe seinere funnet død på Camp Bell. Fra sistnevntes dagbok som ble funnet i nærheten av hans døde kropp kan vi lese følgende tragiske hendelsesforløp:
Den 27. september hadde de to fangstkameratene funnet et 200 liter fat i fjæra som var fullt av 96% sprit. Den 3.oktober hentet de fatet med båt og fraktet dette til Fridtjofhamna. Samme dag smakte de på innholdet. I dagboka fremgår det at den ene våknet ca. kl.10 neste dag og fant sin kamerat liggende på gulvet stønnende av smerte. Selv klarte han bare å fyre opp i ovnen før han sovnet igjen. Da han våknet utpå ettermiddagen var kameraten død. Den overlevende ville forsøke å ta seg frem til Kapp Linné for å søke hjelp. Lenger enn til Vårsolbukta kom han dessverre ikke. Legen i Longyearbyen kunne seinere fastslå at begge de to fangstkameratene døde av metanolforgiftning.
Metanol eller tresprit er en væske med nesten samme lukt og smak somvanlig sprit (etanol). Å drikke metanol kan medføre blindhet og så alvorlige forgiftninger at det medfører døden. De to kameratene hadde selvfølgelig trodd at de hadde funnet et fat med vanlig sprit. En ble gravlagt ble gravlagt på Longyearbyen kirkegård 8. september 1948, mens den andre ble sendt til sitt hjemsted.

Av direktør Tora Hultgreen